Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
54 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

rørblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tynn og bred flis av tre eller plast som blir brukt til å lage lyd i rørbladinstrumenter
Eksempel
  • klarinett har enkelt rørblad
Artikkelside

snu på flisa

Betydning og bruk

prøve en ny framgangsmåte;
Se: flis, snu
Artikkelside

spon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spánn; beslektet med spade

Betydning og bruk

  1. flis av tre eller annet materiale
    Eksempel
    • lukten av spon og sagmugg
  2. treskive til taktekking;
Artikkelside

fleece

substantiv hankjønn

Uttale

flis

Opphav

av engelsk fleece ‘pels’

Betydning og bruk

  1. mykt, varmt og loddent stoff, ofte av polyester, brukt til klær for sport og fritid
    Eksempel
    • jakke og bukse av fleece
  2. klesplagg laget av fleece
    Eksempel
    • ta på deg fleecen når du går ut
Artikkelside

flise 2

verb

Opphav

av flis (1

Betydning og bruk

dele eller skjære opp i fliser;
gjøre flisete;
Eksempel
  • flise opp veden

Faste uttrykk

  • flise seg
    bli flisete
    • håret begynte å flise seg i tuppene
Artikkelside

flis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flís

Betydning og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noe, særlig av tre;
    Eksempel
    • være tynn som en flis;
    • få en flis i fingeren
  2. i overført betydning: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
Artikkelside

flint

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra dansk; norrønt flettu- i sammensetning

Betydning og bruk

  1. flis eller splint av stein eller metall
  2. hard, svartgrå stein som forekommer som knoller i sediment
    Eksempel
    • hard som flint

Faste uttrykk

  • fly i flint
    bli så sint at en føler en skal sprekke
Artikkelside

flesk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flesk; trolig beslektet med flis (1 , opprinnelig ‘noe avskåret’

Betydning og bruk

  1. fettlag på dyr eller person
    Eksempel
    • erter, kjøtt og flesk;
    • handle billig flesk

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mye;
    være dyr
  • selge flesk
    ha underskjørtet hengende synlig nedenfor skjørtekanten
  • sitte på flesket
    ha det godt selv, uten å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

vinylflis, vinylflise

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør flis (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge vinylfliser på badet
Artikkelside

verke

verb

Opphav

norrønt verkja; jamfør verk (1

Betydning og bruk

  1. gjøre vondt;
    Eksempel
    • det verker i kneet;
    • såret verket
  2. kjenne verk (1, 1);
    ha vondt
    Eksempel
    • hun verket i hele kroppen
  3. løsne av betennelse
    Eksempel
    • verke ut en flis
  4. kjenne at noe tynger eller plager;
    være urolig eller utålmodig
    Eksempel
    • gå og verke med noe;
    • sitte og verke etter å komme til orde
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

røyrblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynn og brei flis av tre eller plast som blir brukt for å lage lyd i røyrbladinstrument
Døme
  • fagottar har doble røyrblad
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

fleece

substantiv hankjønn

Uttale

flis

Opphav

av engelsk fleece ‘pels’

Tyding og bruk

  1. mjukt, varmt og lode stoff, ofte av polyester, nytta til klesplagg for sport og fritid
    Døme
    • jakke og bukse av fleece
  2. klede laga av fleece
    Døme
    • ho tok på seg fleecen
Artikkelside

flyndre

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flyðra, jamfør gammaldansk flundra; samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. flat, asymmetrisk beinfisk i flyndrefamilien med begge auga på éi side;
  2. flat flis;
    flat stein

Faste uttrykk

  • kaste flyndre
    kaste ein flat stein bortover ei vassflate slik at han gjer fleire hopp
Artikkelside

flis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flís

Tyding og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noko, særleg av tre;
    Døme
    • spikke fliser;
    • få flis i fingeren;
    • tynn som ei flis
  2. i overført tyding: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
Artikkelside

flint

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå dansk; norrønt flettu- i samansetningar

Tyding og bruk

  1. flis eller splint av stein eller metall
  2. hard, svartgrå stein som finst i form av knollar i sediment
    Døme
    • hard som flint;
    • øks av flint

Faste uttrykk

  • fly i flint
    bli så sint at ein får kjensla av å skulle sprekke
    • han heldt på å fly i flint
Artikkelside

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
Artikkelside

vinylflis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • leggje vinylfliser på badet
Artikkelside

tyriflis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flis av tyri (til å kveikje eller lyse med)
Artikkelside

spik

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spík ‘flis’

Tyding og bruk

  1. smalt trestykke;
    stor treflis
  2. feit furuved
Artikkelside