Bokmålsordboka
splintre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å splintre | splintrer | splintra | har splintra | splintr!splintre! |
| splintret | har splintret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| splintra + substantiv | splintra + substantiv | den/det splintra + substantiv | splintra + substantiv | splintrende |
| splintret + substantiv | splintret + substantiv | den/det splintrede + substantiv | splintrede + substantiv | |
| den/det splintrete + substantiv | splintrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
slå i splinter
Eksempel
- lynet splintret et tre;
- huset ble splintret til pinneved;
- glasset ble splintret