Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
30 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

usmidig

adjektiv

Betydning og bruk

lite lettvinn eller fleksibel;
Eksempel
  • et svært usmidig opplegg
Artikkelside

romslig

adjektiv

Opphav

av rom (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • romslige klær
  2. i overført betydning: som kan gi rom for mye;
    Eksempel
    • ha et romslig syn på tingene
Artikkelside

rommelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som rommer mye;
    romslig
    Eksempel
    • huset var rommelig;
    • rommelige forhold
  2. i overført betydning: som kan gi rom for mye;
    Eksempel
    • ha rommelig samvittighet
  3. som inneholder mye;
    mye, rikelig
    Eksempel
    • ha rommelig tid
    • brukt som adverb:
      • leve rommelig
Artikkelside

elastisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra nylatin; av gresk elaunein ‘sette i bevegelse’

Betydning og bruk

  1. om materiale: som gjenvinner formen sin etter å ha vært tøyd eller sammentrykt;
    Eksempel
    • elastisk fiber;
    • elastiske stoffer
  2. i overført betydning: spenstig
    Eksempel
    • spilleren er elastisk og rask
  3. i overført betydning: som tilpasser seg forskjellige forhold;
    Eksempel
    • en elastisk person;
    • en elastisk holdning;
    • være lite elastisk
Artikkelside

fleksibel arbeidstid

Betydning og bruk

arbeidstid som en arbeidstaker kan forskyve etter eget ønske innenfor fastsatte rammer;
Artikkelside

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Betydning og bruk

som lett tilpasser seg, eller som gir mulighet for valg og variasjon;
bøyelig, elastisk, smidig
Eksempel
  • et fleksibelt materiale;
  • en fleksibel ordning;
  • en fleksibel holdning;
  • være fleksibel

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som en arbeidstaker kan forskyve etter eget ønske innenfor fastsatte rammer;
    fleksitid
Artikkelside

ufleksibel

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er fleksibel
Eksempel
  • et ufleksibelt materiale;
  • ufleksible kontrakter;
  • være gammeldags og ufleksibel
Artikkelside

myke 2, mjuke

verb

Betydning og bruk

gjøre myk eller mykere;
gjøre mer fleksibel;
gjøre lettere
Eksempel
  • gjøre tøyninger for å myke opp kroppen;
  • myke opp reglene;
  • myke opp stemningen
Artikkelside

infleksibel

adjektiv

Opphav

jamfør in- og fleksibel

Betydning og bruk

som ikke bøyer eller tilpasser seg lett;
ubøyelig (3), ikke fleksibel
Artikkelside

foranderlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av forandre

Betydning og bruk

  1. som kan forandres
    Eksempel
    • organisasjonen må være fleksibel og foranderlig
  2. som endrer seg;
    skiftende
    Eksempel
    • lykken er foranderlig;
    • en foranderlig verden
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

usmidig

adjektiv

Tyding og bruk

lite lettvinn eller fleksibel;
Døme
  • ei usmidig ordning
Artikkelside

romsleg

adjektiv

Opphav

av rom (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romslege klede
  2. i overført tyding: som kan gje rom for mykje;
    Døme
    • ha eit romsleg syn
Artikkelside

rommeleg

adjektiv

Opphav

av romme og rom (4

Tyding og bruk

  1. som rommar mykje;
    romsleg
    Døme
    • huset var rommeleg
  2. i overført tyding: som kan gje rom for mykje;
    Døme
    • ha rommeleg samvit
  3. som inneheld mykje;
    Døme
    • ha rommeleg tid;
    • ein rommeleg sum
    • brukt som adverb:
      • leve rommeleg
Artikkelside

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    2. få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg
    1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    2. om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse seg opp
    1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    2. smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse ut
    1. betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    2. setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    3. la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Tyding og bruk

som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon;
tøyeleg, elastisk, smidig
Døme
  • eit fleksibelt materiale;
  • ei fleksibel ordning;
  • ein fleksibel leiar

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
    fleksitid
Artikkelside

ufleksibel

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er fleksibel
Døme
  • eit ufleksibelt materiale;
  • ufleksible system;
  • ho er sta og ufleksibel
Artikkelside

fleksibel arbeidstid

Tyding og bruk

arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
Sjå: fleksibel
Artikkelside

elastisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå nylatin, av gresk elaunein ‘setje noko i rørsle’

Tyding og bruk

  1. om materiale: som går attende til den opphavlege forma si etter å ha vore tøygd eller pressa;
    Døme
    • elastisk halsband;
    • elastiske strømper
  2. i overført tyding: spenstig, fjøral
    Døme
    • ein elastisk og sterk spelar
  3. i overført tyding: som tilpassar seg ulike tilhøve;
    Døme
    • elastisk ordning;
    • ein elastisk politikar
Artikkelside

foranderleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; av forandre

Tyding og bruk

  1. som kan forandrast
    Døme
    • organisasjonen må vere fleksibel og foranderleg
  2. som endrar seg;
    skiftande
    Døme
    • foranderlege samfunn;
    • personlegdomen er ein foranderleg storleik
Artikkelside