Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sikh

substantiv hankjønn

Opphav

fra hindi ‘elev, disippel’

Betydning og bruk

person som bekjenner seg til sikhismen

læresvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det siste måltidet Jesus hadde med læresvennene sine;
  • statsministerens læresvenn

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing

disippel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discipulus ‘elev, følgesvenn’

Betydning og bruk

  1. tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære
    Eksempel
    • Jesus og de tolv disiplene;
    • en Jesu disippel
  2. person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne
    Eksempel
    • være en disippel av Rembrandt;
    • skitreneren og hennes disipler

følgesvenn

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig om fornem persons væpnede svenn

Betydning og bruk

person som en (ofte) er eller går sammen med;

elev

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élever ‘oppdra’

Betydning og bruk

  1. person som får undervisning
    Eksempel
    • antall elever i grunnskolen går ned;
    • lærere og elever;
    • en pliktoppfyllende elev
  2. Eksempel
    • han var en elev av Gaudi

Nynorskordboka 5 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten

disippel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discipulus ‘læregut, fylgjesvein’

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av ein som forkynner ei ny lære;
    Døme
    • Jesus og dei tolv disiplane
  2. person som har ein annan som førebilete og er sterkt påverka av han eller ho
    Døme
    • vere ein disippel av Rembrandt;
    • trenaren omtaler disippelen sin som eit allsidig idrettstalent

følgjesvein, følgesvein, fylgjesvein

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg om fornem persons væpna svein

Tyding og bruk

person som ein ofte er eller går saman med;

elev

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élever ‘oppsede’

Tyding og bruk

  1. person som får undervisning
    Døme
    • kvar elev skal prøvast i minst eitt fag;
    • lærarar og elevar
  2. Døme
    • han var ein elev av Picasso

læresvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • Jesus og læresveinane hans