Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

dynge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyngja ‘kvinnestue’, opprinnelig ‘jordkjeller med møkkdynge over’

Betydning og bruk

haug (2)
Eksempel
- en dynge med klær på gulvet
haug med avfall;
søppelfylling
Eksempel
- kaste noe på dynga

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dyngje 2, dynge 2

dyngja, dynga

verb

Tyding og bruk

samle i ei dyngje (, 1);

Døme

dyngje masse ost på pizzaen;
det dyngjer seg opp med rot i garasjen;
kommunen er vorten dyngd ned med protestar mot vedtaket

dyngje 1, dynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyngja ‘kvinnestove’, opphavleg ‘jordkjellar med møkdyngje over’

Tyding og bruk

haug (2), dunge (1, 1)
Døme
- kleda ligg i ei dyngje på golvet
haug med avfall;
søppelfylling;
dunge (1, 2)
Døme
- den gamle sofaen er det berre å køyre på dyngja