Avansert søk

533 treff

Bokmålsordboka 262 oppslagsord

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede

stadsfysikus

substantiv hankjønn

Opphav

av stad og fysikus

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig lege i større by;
jamfør fylkeslege

stad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

(større) by
Eksempel
  • reise til staden

Faste uttrykk

  • den evige stad
    Roma

millionby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

by med en million innbyggere eller mer;
jamfør million- (2)
Eksempel
  • Aten er en millionby

varte opp med

Betydning og bruk

by på;
yte;
Se: varte
Eksempel
  • laget vartet opp med glimrende spill

jevne ut

Betydning og bruk

Se: jevne
  1. gjøre jevn
    Eksempel
    • planere og jevne ut bakken
  2. gjøre mer ensartet;
    gjøre forskjeller mindre
    Eksempel
    • jevne ut inntektene;
    • jevne ut forskjellene mellom by og land

by ut

Betydning og bruk

gjøre kjent at en ønsker å selge en vare, en tjeneste eller lignende;
Se: by
Eksempel
  • familiens boksamling ble budt ut

takk som byr

Betydning og bruk

brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse eller lignende;
Se: by

by under

Betydning og bruk

gi et lavere bud (3);
Se: by

by over

Betydning og bruk

gi et høyere bud (3);
Se: by

Nynorskordboka 271 oppslagsord

stadsfysikus

substantiv hankjønn

Opphav

av stad (1 og fysikus

Tyding og bruk

om eldre forhold: offentleg lege i større by;
jamfør fylkeslege

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

segnomspunnen

adjektiv

Tyding og bruk

vidkjend gjennom segner;
Døme
  • ein gammal, segnomspunnen by

millionby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

by med ein million innbyggjarar eller meir;
jamfør million- (2)
Døme
  • Aten er ein millionby

seljar

substantiv hankjønn

Opphav

av selje (2

Tyding og bruk

  1. person som sel noko
    Døme
    • kjøpar og seljar
  2. person som har til yrke å by fram varer for sal

Faste uttrykk

  • seljars marknad
    det at etterspurnaden er større enn tilbodet

byrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

eldre nemning for domstol i ein by;
jamfør tingrett

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

av dansk ødelægge og bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg);
    skade, rasere
    Døme
    • øydeleggje egga på kniven;
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • brukt som adjektiv:
      • ein øydeleggjande krig;
      • ein øydelagd by
  2. påføre psykisk skade
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
  3. gjere ende på (noko verdifullt)
    Døme
    • dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei;
    • han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd;
    • ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    skade seg;
    kome til skade
    • han øydela seg på ein treningstur

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp;
    • det lyt (el. får) våge seg med åkerendet får gå som det kan
  2. driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • våge (seg til) å protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
  3. gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
    Døme
    • det skal eg våge!
    • eg vågar (meg) han
  4. by fram, bruke som innsats;
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av vilje (1 og kår; eigenleg ‘viljeval’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • fylle vilkåra som lova set;
    • ikkje på vilkår!ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
  2. i jus: bindande fråsegn i ei avtale
    Døme
    • dom på vilkårvilkårsdom;
    • dom utan vilkår
  3. føresetnad for utvikling;
    Døme
    • vekstvilkår