Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
535 treff
Bokmålsordboka
264
oppslagsord
småby
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten by
Eksempel
en småby ved kysten
Artikkelside
undergrunnsbane
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bane som helt
eller
delvis går i tunnel under en by
;
tunnelbane
Artikkelside
tjueåttende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er nummer 28 i en rekkefølge
;
ordenstall til 28
Eksempel
28. største by
Artikkelside
titusen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ti
(
3
III)
og
tusen
(
1
I)
Betydning og bruk
grunntallet 10 000
Eksempel
en by med 10 000 mennesker
;
tjene ti tusen kroner
Artikkelside
hel
2
II
,
heil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
utslette en
hel
by
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
:
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
sted
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
staðr
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
avgrenset geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Eksempel
finne et egnet
sted
til leirplass
;
bestemme tid og
sted
for et møte
mindre, avgrenset del av noe større
Eksempel
smøre salve på det ømme
stedet
;
det var feil flere steder i teksten
omgivelser, område
;
miljø
(2)
;
by, bygd, strøk
;
eiendom, bygning, hus
Eksempel
familien har et vakkert
sted
;
reise fra
sted
til
sted
;
han er en av de mektige her på
stedet
;
bo på et lite
sted
Faste uttrykk
et visst sted
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
gravide må ofte på et visst sted
helvete
(1)
hun ønsket politikerne et visst sted
;
når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
den boten kan du stikke et visst sted
;
han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
i noens sted
i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
tenk deg i mitt sted
;
vi må se det fra kundenes sted
;
hun kom i mors sted
samme sted
henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere
;
forkortet
sst.
til stede
som er på den gjeldende plassen
bare halvparten av studentene var til stede
;
dronningen selv var til stede
som foreligger eller eksisterer i en sammenheng
;
tilgjengelig, nærværende
ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside
stadsfysikus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stad
og
fysikus
Betydning og bruk
om eldre forhold: offentlig lege i større by
;
jamfør
fylkeslege
Artikkelside
stad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
staðr
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
(større) by
Eksempel
reise til
staden
som etterledd i ord som
forstad
hansastad
hovedstad
kjøpstad
Faste uttrykk
den evige stad
Roma
Artikkelside
millionby
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
by med en million innbyggere
eller
mer
;
jamfør
million-
(2)
Eksempel
Aten er en
millionby
Artikkelside
varte opp med
Betydning og bruk
by på
;
yte
;
Se:
varte
Eksempel
laget vartet opp med glimrende spill
Artikkelside
Nynorskordboka
271
oppslagsord
undergrunnsbane
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bane som går heilt eller delvis i tunnel under ein by
;
tunnelbane
Artikkelside
titusen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ti
(
2
II)
og
tusen
(
1
I)
Tyding og bruk
grunntalet 10 000
Døme
ein by med 10 000 menneske
;
tjene ti tusen kroner
Artikkelside
travel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
fransk
travail
‘arbeid’
Tyding og bruk
som har mange plikter og difor er svært oppteken
;
annsam
(1)
Døme
ein travel kvardag
;
statsministeren har det travelt før valet
brukt som adverb:
vere travelt oppteken med noko
som har hastverk
Døme
i dag har vi det ikkje så travelt
;
få det travelt med å kome seg av garde
som har mykje aktivitet
;
yrande
Døme
fredag er travlaste dagen i butikken
;
ein travel by
som rører seg etter måten fort
Døme
gå med travle skritt
;
jobbe med travle hender
Artikkelside
ikkje vere sein om
Tyding og bruk
vere snar til
;
Sjå:
sein
Døme
ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
Artikkelside
sein
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seinn
Tyding og bruk
som tek lang tid
;
langsam
(1)
,
trå
(
2
II
, 1)
,
treg
(2)
Døme
seine rørsler
;
ho er ein sein lesar
;
leksikografi er eit seint arbeid
brukt som adverb:
han går seint opp trappa
;
moderniseringa går seint
som lèt vente på seg
;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
vere ein halv time for sein
;
ho åt sein middag
;
påska er sein i år
brukt som adverb:
han kjem for seint på skulen
;
eg står seint opp om lørdagen
som krev lang veksetid
Døme
desse potetene er seine
;
seine pærer
som skjer etter noko anna i tid
;
som skjer mot slutten av ein periode
Døme
ei sein kveldsstund
;
i sein mellomalder
brukt som adverb:
seint på kvelden
brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt
;
som har skjedd nyleg
Døme
ei av dei seinare bøkene til forfattaren
;
dei seinare åra har utviklinga betra seg
brukt som adverb:
seinare i dag
;
ti år seinare
;
eg kom seinare enn planlagt
brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje
;
sist
Døme
dei seinaste åra har staden forandra seg
;
den seinaste målinga viser klar betring
brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt
;
med siste frist
Døme
svaret kjem seinast etter tre veker
;
oppgåva må vere inne seinast fredag
Faste uttrykk
før eller seinare
på eit eller anna tidspunkt
vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
ikkje vere sein om
vere snar til
ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
noko ein seint vil gløyme
som ein aldri kjem til å gløyme
denne festen var noko eg seint vil gløyme
;
ei oppleving dei seint vil gløyme
sein i vendinga
som reagerer eller rører seg langsomt
;
treg
(2)
spelaren er for sein i vendinga
;
ho var ikkje sein i vendinga
seint og tidleg
støtt og stendig
;
jamt og ofte
Artikkelside
stadsfysikus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stad
(
1
I)
og
fysikus
Tyding og bruk
om eldre forhold: offentleg lege i større by
;
jamfør
fylkeslege
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
segnomspunnen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vidkjend gjennom
segner
;
segnomsust
Døme
ein gammal, segnomspunnen by
Artikkelside
millionby
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
by med ein million innbyggjarar
eller
meir
;
jamfør
million-
(2)
Døme
Aten er ein millionby
Artikkelside
seljar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
selje
(
2
II)
Tyding og bruk
person som sel noko
Døme
kjøpar og seljar
person som har til yrke å by fram varer for sal
som etterledd i ord som
bilseljar
dørseljar
gateseljar
Faste uttrykk
seljars marknad
det at etterspurnaden er større enn tilbodet
Artikkelside
1
2
3
…
28
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
28
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100