Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
539 treff

Bokmålsordboka 267 oppslagsord

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

ha noe å stille opp med

Betydning og bruk

ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
ha noe å hjelpe seg med;
ha noe å by på eller fare med;
Se: stille
Eksempel
  • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
  • de har lite å stille opp med mot motstanderen
Artikkelside

førsteoppførelse

substantiv hankjønn

førsteoppføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

første oppførelse av et teaterstykke eller lignende i en by eller et land;
Artikkelside

æresborger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tittel som for eksempel en by hedrer en person med som følge av rosverdig virksomhet innenfor kulturliv eller lignende
Eksempel
  • kunstneren ble utnevnt til æresborger av Sarpsborg
Artikkelside

våpenskjold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(skjoldformet) kjennetegn for en stat, by, institusjon eller slekt som ofte følger bestemte heraldiske prinsipper;
Eksempel
  • Kragerø har et skip i våpenskjoldet sitt
Artikkelside

velflidd

adjektiv

Opphav

av vel (3 og fli

Betydning og bruk

godt flidd;
Eksempel
  • en velflidd by
Artikkelside

vekter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vakt (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: offentlig ansatt person som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap;
    Eksempel
    • jobbe som vekter
Artikkelside

urban

adjektiv

Opphav

fra latin, av urbs ‘by’

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er typisk for byer;
    motsatt rural
    Eksempel
    • urban bebyggelse;
    • urbane strøk
  2. Eksempel
    • hun bruker en forsonlig, urban form når hun forhandler med motparten
    • brukt som adverb:
      • uttrykke seg urbant
Artikkelside

bydende

adjektiv

Opphav

av by (3

Betydning og bruk

  1. myndig, bestemt
    Eksempel
    • snakke med bydende stemme;
    • ha et bydende vesen;
    • hun gjorde en bydende bevegelse med armen
  2. absolutt, tvingende
    Eksempel
    • det er bydende nødvendig
Artikkelside

synkope

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘sammenslåing’, av syn- og kope ‘slag’; jamfør syn-

Betydning og bruk

  1. i musikk: sammentrekning av et tungt og et lett taktslag slik at vekten kommer til å ligge på det lette taktslaget
  2. i språkvitenskap: bortfall av vokal eller stavelse inne i et ord, for eksempel i ‘by’n’ for ‘byen’;
    jamfør apokope
Artikkelside

Nynorskordboka 272 oppslagsord

ha noko å stille opp med

Tyding og bruk

ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
ha noko å hjelpe seg med;
ha noko å by på eller fare med;
Sjå: stille
Døme
  • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
  • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

æresborgar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tittel som til dømes ein by heidrar ein person med som følgje av rosverdig verksemd innanfor kulturliv eller liknande
Døme
  • musikaren er æresborgar av New Orleans
Artikkelside

våpenskjold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(skjoldforma) kjenneteikn for ein stat, by, institusjon eller ei slekt som ofte følgjer visse heraldiske prinsipp;
Døme
  • Nordland har ein båt på gul botn i våpenskjoldet sitt
Artikkelside

vektar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vakt (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: offentleg tilsett vaktperson som sytte for orden i ein by (om natta), varsla brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som gjer vaktteneste for eit vaktselskap;
    Døme
    • jobbe som vektar
Artikkelside

gjennomfartsåre, gjennomfartsår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg som leier trafikk gjennom ein by eller liknande
Døme
  • dei fleste bur langs gjennomfartsårene
Artikkelside

turistby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

by som blir vitja av mange turistar
Døme
  • turistbyen Bergen
Artikkelside

tun

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tún; same opphav som engelsk town ‘by’

Tyding og bruk

  1. område mellom og omkring husa på ein gard eller liknande;
    Døme
    • gå ut på tunet;
    • stå ute på tunet;
    • kome til tuns
  2. stad på ein gard der husa står, til skilnad frå markene ikring
    Døme
    • gå heim i tunet
  3. samling av hus som høyrer til eitt gardsbruk
    Døme
    • ein gard med tre tun
  4. samling av bygningar, institusjonar og liknande
Artikkelside

subway

substantiv hankjønn

Uttale

søbˊvei

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

bane som går heilt eller delvis i tunnel under ein by;
Døme
  • dei tok subwayen i New York
Artikkelside

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

  1. stor, open plass i by eller tettstad
    Døme
    • møtast på torget;
    • demonstrantane samla seg på torget;
    • det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
  2. stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
    Døme
    • selje blomstrar på torget;
    • kjøpe fisk på torget
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar

Faste uttrykk

  • bringe/føre til torgs
    gjere kjent;
    gå ut med;
    kunngjere
    • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
    • han fører sterke argument til torgs
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • det var underhaldning på gater og torg;
    • rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside