Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
98 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
praktverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
imponerende stykke arbeid
Eksempel
forfatteren har skrevet et praktverk
;
denne filmen er et praktverk
bok
eller
bind i særskilt flott utforming
;
jamfør
praktutgave
Artikkelside
menstruasjonsbind
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stykke av absorberende materiale til å suge opp
menstruasjonsblod
;
sanitetsbind
,
bind
(2)
Artikkelside
sanitetsbind
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stykke av absorberende materiale til å suge opp
menstruasjonsblod
;
bind
(2)
,
menstruasjonsbind
;
jamfør
sanitet
(1)
Artikkelside
sørgebind
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svart bind som en bærer rundt venstre arm som tegn på sorg
;
sørgebånd
Artikkelside
suspensorium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
suspendere
Betydning og bruk
bind eller bandasje som bæres til støtte
eller
beskyttelse for testiklene, særlig brukt av idrettsmenn
;
jamfør
susp
Artikkelside
turniké
,
turnike
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
turnike´
Opphav
fra
fransk
, av
turnere
Betydning og bruk
bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning
;
omsnøring
Artikkelside
subskribere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘underskrive’
Betydning og bruk
ved underskrift forplikte seg til å kjøpe noe, særlig større bokverk som kommer ut i flere bind
eller
hefter
Artikkelside
tobinds
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som består av to
bind
(5)
Eksempel
et tobinds verk
Artikkelside
tobindsverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verk som består av to bind
;
jamfør
tobinds
Artikkelside
utvikle
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
auswickeln
og
entwickeln
,
etter
fransk
développer
og
;
latin
evolvere
Betydning og bruk
danne, frambringe, la oppstå
Eksempel
utvikle
nye bærsorter, nye produkter
;
filosofene
utvikler
ulike teorier
refleksivt
:
det
utviklet
seg sopp i kjelleren
endre, gradvis omdanne, modne
Eksempel
utvikle
kroppen ved, gjennom trening
;
utvikle
evnen til kritisk tenkning
;
utvikle
maskinen til noe nær det fullkomne
;
pattedyra har
utviklet
seg fra laverestående former
;
barnet
utviklet
seg raskt
;
krisen kan
utvikle
seg til krig
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
utviklende
miljø
–
gunstig, stimulerende for ens utvikling
;
det er
utviklende
å reise
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
et tidlig
utviklet
barn
–
modent, velutviklet
;
ha mangelfullt
utviklede
sjelsevner
;
en høyt
utviklet
kultur, teknikk
legge fram, gjøre rede for, forklare
Eksempel
historikeren
utvikler
revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
Artikkelside
Nynorskordboka
67
oppslagsord
binde
binda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
binda
Tyding og bruk
knyte, feste med tau, reip eller liknande
Døme
binde på seg eit hovudplagg
;
binde eit tau kring noko
;
binde om sår
;
gartnaren bind opp greinene på bærbuskane
;
skipperen batt båten til bryggja
;
hunden stod bunden fast utanfor butikken
lage
eller
gjere i stand med å flette, knyte
eller
feste på annan måte
Døme
binde kornband
;
binde korger
;
binde inn ei bok
strikke
(
1
I)
,
spøte
(
2
II)
Døme
binde hoser
få til å feste seg
;
knyte fast til seg
;
halde på plass
Døme
grasrota bind jorda
;
steinane skal binde kvarandre i muren
;
sementen bind
i kjemi: vere knytt til
Døme
reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
Døme
vere bunden til familien
;
ho var bunden til sjukesenga
forplikte
(1)
Døme
vere bunden av konvensjonar
bringe, knyte til kvarandre
Døme
vegen bind bygdene saman
Faste uttrykk
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at han ikkje kan brukast fritt
binde opp
bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
bli bunden opp av mykje skrivearbeid
;
dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
binde på hender og føter
ta ifrå nokon handlefridomen
bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
binde renta
fastsetje
rentefot
for eit lån i ein viss periode
binde seg
forplikte seg
forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden
;
ho ville ikkje binde seg til nokon
oppføre seg ufritt
;
presse seg over evne
dansarane bind seg for mykje
Artikkelside
praktverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
framifrå stykke arbeid
Døme
forfattaren har skrive eit praktverk
;
maleriet er eit praktverk
bok
eller
bind i særskilt flott utføring
;
jamfør
praktutgåve
Artikkelside
sanitetsbind
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stykke av absorberande materiale til å suge opp
menstruasjonsblod
;
bind
(2)
,
menstruasjonsbind
;
jamfør
sanitet
(1)
Artikkelside
menstruasjonsbind
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stykke av absorberande materiale til å suge opp
menstruasjonsblod
;
bind
(2)
,
sanitetsbind
Artikkelside
suspensorium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
suspendere
Tyding og bruk
bind eller bandasje som skal stø
eller
verne testiklane, særleg brukt av idrettsmenn
;
jamfør
susp
Artikkelside
torvmyr
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
myr
med mykje
torv
(
1
I
, 1)
Døme
torv frå torvmyrer har vore nytta til brensle, torvstrø og gammar
;
torvmyrene bind mykje karbon
Artikkelside
akselkopling
,
akslekopling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
aksel
(
3
III)
Tyding og bruk
maskindel som bind saman fleire akslar eller aksel og hjul
Artikkelside
telefonleidning
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leidning
som bind saman telefonsentralar innbyrdes og sentralane med (fast)telefonane
Artikkelside
sjølvbindar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
self-binder
Tyding og bruk
maskin som både skjer og bind kornet under haustinga
Artikkelside
saman
adverb
Opphav
norrønt
saman
Tyding og bruk
i lag, med kvarandre
Døme
bu saman
;
arbeide saman
;
drikke eit glas saman
;
eige noko saman
;
gå saman om noko
;
ha barn saman
;
sitje tett saman
;
slutte seg saman
;
vegane bind grendene saman
i gruppe eller flokk
Døme
stimle saman
;
flokke seg saman
mot kvarandre
Døme
slå hendene saman
;
bilane støytte saman
i haug, i ein masse
Døme
flyte saman
;
samle saman
;
ruske saman papira
;
snøen føykte saman
i hop
Døme
brette saman mjølkekartongen
;
slå saman ei bok
;
spikre saman ei kasse
;
leggje saman tala
;
alltid bli nemnde saman
;
dei to bitane er limte saman
;
traseen bind saman dei to kommunane
;
dikte saman eit eventyr
Faste uttrykk
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
blande saman
røre saman
bland saman egg og mjølk
forveksle
det er vanleg å blande saman to omgrep
bli saman
bli kjærastar
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
vere saman for å hjelpe og støtte kvarandre
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
korleis kan dette
henge
saman?
pakke saman
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
pakke saman sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
stå saman
vere solidarisk
ta seg saman
stramme seg opp
til saman
i det store og heile
;
alt i alt
det blir til saman 800 kroner
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100