Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

yoga

substantiv hankjønn

Uttale

jåˊga eller  joˊga

Opphav

fra sanskrit

Betydning og bruk

  1. indisk filosofisk system som blant annet går ut på systematisk øvelse i askese (1) og kontroll av kroppen, som sammen med åndelig konsentrasjon skal føre fram til sjelelig frigjøring og forening med guddommen
  2. system for konsentrasjon og kroppskontroll som bygger på yoga (1), men uten sammenheng med yoga som filosofisk system
Artikkelside

askese

substantiv hankjønn

Uttale

askeˋse

Opphav

av gresk askesis ‘øvelse’

Betydning og bruk

  1. øvelse i selvtukt ved streng avholdenhet fra materielle og kroppslige nytelser, ofte av religiøse grunner
  2. i overført betydning: avholdenhet, nøysomhet
    Eksempel
    • musikalsk askese
Artikkelside

manikeisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter den persiske religionsstifteren Mani, latin Manichaeus

Betydning og bruk

religion som framstiller tilværelsen som en kamp mellom ondt og godt, som sjelen kan frigjøre seg fra ved askese (1)
Artikkelside

trappist

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk etter klosteret La Trappe i Normandie

Betydning og bruk

munk eller nonne av en orden med streng askese og livsvarig taleforbud, utgått fra cistercienserne
Artikkelside

asket

substantiv hankjønn

Uttale

askeˊt

Opphav

av gresk askein ‘øve’

Betydning og bruk

person som driver askese, som lever avholdende
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

yoga

substantiv hankjønn

Uttale

jåˊga eller  joˊga

Opphav

frå sanskrit

Tyding og bruk

  1. indisk filosofisk system som mellom anna går ut på systematisk øving i askese (1) og kontroll av kroppen, som saman med åndeleg konsentrasjon skal føre til sjeleleg frigjering og sameining med guddomen
  2. system for konsentrasjon og kroppskontroll som byggjer på yoga (1), men utan samanheng med yoga som filosofisk system
Artikkelside

askese

substantiv hankjønn

Uttale

askeˋse

Opphav

av gresk askesis ‘øving’

Tyding og bruk

  1. sjølvtukt, strengt fråhald frå materielle og kroppslege nytingar, ofte av religiøse grunnar
  2. i overført tyding: fråhald, hag (1
    Døme
    • musikalsk askese
Artikkelside

asket

substantiv hankjønn

Uttale

askeˊt

Opphav

av gresk askein ‘øve’

Tyding og bruk

person som driv askese, som lever avhaldande
Artikkelside

trappist

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk etter klosteret La Trappe i Normandie

Tyding og bruk

cisterciensarmunk eller cisterciensarnonne av ei ordensgrein med streng askese og livsvarig taleforbod
Artikkelside

manikeisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

religion som framstiller tilværet som ein kamp mellom vondt og godt, som sjela kan frigjere seg frå ved askese (1)
Artikkelside