Bokmålsordboka
manikeisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en manikeisme | manikeismen | manikeismer | manikeismene |
Opphav
etter den persiske religionsstifteren Mani, latin ManichaeusBetydning og bruk
religion som framstiller tilværelsen som en kamp mellom ondt og godt, som sjelen kan frigjøre seg fra ved askese (1)