Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tiss 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

væske med avfallsstoff som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr;
Eksempel
  • gult tiss

slaggstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • slaggstoffene må renses ut av kroppen

slam

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. små organiske eller mineralske partikler som er avsatt i eller svever i væske;
    bunnfall, gjørme, grums
    Eksempel
    • elva fører mengder av slam med seg;
    • slammet er forurenset
  2. avfallsstoff ved forbrenning, boring og andre tekniske prosesser

Nynorskordboka 17 oppslagsord

urin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

gulaktig væske med avfallsstoff som blir skilde ut gjennom nyrene hos menneske og dyr;

tiss 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

væske med avfallsstoff som blir skild ut gjennom nyrene hos menneske og dyr;
Døme
  • gult tiss

nyre

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt nýra

Tyding og bruk

kvart av dei to organa i bukhola som reinskar blodet for avfallsstoff og skil ut urin
Døme
  • det er mogleg å leve med berre éi nyre;
  • dei åt pai med lever og nyre til middag

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: skilja

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    1. løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    2. løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    1. vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    2. løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    1. velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    2. utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin

uremi

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin, av gresk ouron ‘urin’ og haima ‘blod’

Tyding og bruk

sjukdomstilstand med opphoping av avfallsstoff i kroppen på grunn av dårleg nyrefunksjon;

vevsvæske

substantiv hokjønn

Opphav

av vev (2

Tyding og bruk

væske som strøymer kring cellene i kroppen og gjev frå seg næring og tek opp avfallsstoff

utskild

adjektiv

Opphav

jamfør skilje (2

Tyding og bruk

  1. danna og send ut;
    Døme
    • utskilde avfallsstoff
  2. skild frå ei større eining
    Døme
    • ei utskild tomt

slaggstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • han ville sveitte ut slaggstoffa frå kroppen

slam

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. små, organiske eller mineralske partiklar som er avsette i eller sviv i væske;
    botnfall, gjørme, grums
    Døme
    • elva fører mykje slam med seg;
    • slammet er forureina
  2. avfallsstoff som kjem til til dømes ved brenning, boring eller andre tekniske prosessar