Bokmålsordboka
urin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urin | urinen | uriner | urinene |
Opphav
fra latin; beslektet med gresk uron, egentlig ‘vann’Betydning og bruk
væske som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr, piss