walkietalkie
substantiv hankjønn
Uttale
våkitåˊkiOpphav
frå engelsk, av walk ‘gå’ og talk ‘snakke’Tyding og bruk
liten, berbar radiotelefon med sendar og mottakar, brukt til trådlaus kommunikasjon over korte distansar
Døme
- vaktene er utstyrte med walkietalkie;
- få ei melding på walkietalkien