Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 2 oppslagsord

verb

norrønt vitna; av vitne (

uttale seg som vitne (1, 2)
Døme
- vitne falskt;
- vitne mot nokon;
- han vitna i ei rettssak
vere prov på;
stadfeste
Døme
- det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
i religiøst språk: gje vitnesbyrd (2)
Døme
- reise seg opp og vitne;
- ho vitnar for Gud og Kristus

substantiv inkjekjønn

norrønt vitni; av vite

person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
jamfør augevitne og tidsvitne
Døme
- vere vitne til ein historisk augeblink
i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
jamfør rettsvitne
Døme
- sakkunnig vitne;
- møte som vitne i ei rettssak
person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
jamfør testamentvitne
i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

taust vitne
- person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
  han var eit taust vitne til kva mora gjorde
- noko som er på ein stad der noko hender
  husa står som tause vitne om ei anna tid
- indisium, spor (1, 1)
  skothol i veggen er tause vitne om terroren