utbrot, utbrott
substantiv inkjekjønn
Opphav
av bryteTyding og bruk
- det å byrje (å verke), (brå, synleg) byrjing
Døme
- krigsutbrot;
- vulkanutbrot;
- utbrotet av sjukdomen
- det å kome seg laus frå ei rekkje, ein kø eller liknande
Døme
- utbrot frå bilkøen;
- tre syklistar prøvde med eit utbrot – prøvde å rykkje frå
Døme
- gledeutbrot;
- kome med eit rasande utbrot