tvang
substantiv hankjønn
Opphav
av tvinge (2Tyding og bruk
- det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
Døme
- bruke tvang mot nokon;
- vald og tvang
Døme
- kjenne arbeidet som ein tvang;
- det er frivillig og ingen tvang
- som etterledd i ord som
- bandtvang
- passtvang
- visumtvang