skinke 1
substantiv hokjønn
Opphav
frå lågtysk ‘lårbein’; samanheng med skankTyding og bruk
- (kjøt frå) lår frå bakbein av gris (eller anna dyr)
Døme
- hengje opp ei skinke til speking
- som etterledd i ord som
- parmaskinke
- spekeskinke
Døme
- få vondt i skinka