revansj, revansje
substantiv hankjønn
Uttale
revanˊsj(e); revanˊgsj(e)Opphav
frå fransk; sjå revansjereTyding og bruk
- det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
Døme
- ta revansj;
- få revansj
- siger i til dømes krig, sport eller spel etter eit tidlegare nederlag mot same modstandaren