overlate
overlata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- la få i eige, til bruk eller liknande;gje frå seg;avhende
Døme
- overlate plassen sin til ein annan
- gje i full tillit;la nokon ta seg av eller gjere noko
Døme
- overlate saka til ein advokat
- gje over til
Døme
- overlate nokon til sin eigen lagnad
Faste uttrykk
- overlate til seg sjølvla nokon greie seg sjølv