marskalk
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom lågtysk ‘stallmeister’; frå gammalhøgtysk marah ‘merr’ og scalc ‘tenar’Tyding og bruk
- øvste hoffembetsmann
- som etterledd i ord som
- hoffmarskalk
- person som ordnar og leier eit høgtideleg følgje;æresvakt ved kista i ei gravferd