marskalk
substantiv hankjønn
Opphav
fra lavtysk ‘stallmester’; av gammelhøytysk marah ‘merr’ og scalc ‘tjener’Betydning og bruk
- øverste hoffembetsmann
- som etterledd i ord som
- hoffmarskalk
- person som ordner og leder et høytidelig opptog;æresvakt ved kisten i en begravelse