lirke
lirka
verb
Opphav
norrønt liða ‘lempe, stelle’; samanheng med lede og likkeTyding og bruk
- lede varleg på noko som sit fast eller er vanskeleg å få på plass
Døme
- lirke seg laus;
- ho lirkar nøkkelen inn i låsen;
- han lirka lysrøyret på plass
- i overført tyding: få fram med list og lempe
Døme
- lirke og lure;
- dei fekk lirka sanninga ut av han