grunne 2
grunna
verb
Opphav
av grunn (1Tyding og bruk
- byggje, basere
Døme
- teorien grunnar på feiltolkingar
- stryke grunning (1, 2) på overflate for å klargjere for måling;gje grunnstrøk med måling
Døme
- grunne golvet
Døme
- grunne ein by
Faste uttrykk
- grunne seg påha som årsak eller føresetnad;
byggje på, basere seg på- heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing