forplikte
forplikta
verb
Opphav
frå tysk; av for- (2 og plikt (1Tyding og bruk
- påleggje som plikt;gjere pliktig, binde
Døme
- avtala forpliktar partane til samarbeid;
- vere forplikta til å betale erstatning
- føre med seg ansvar
Døme
- namnet forpliktar;
- det forpliktar å få stipend
Faste uttrykk
- forplikte seg påsverje på;
binde seg til- forplikte seg på sanninga
- forplikte seg tilgjere seg ansvarleg for noko
- forplikte seg til å gjere noko;
- landa har forplikta seg til å betale
- kjenne seg forplikta tilkjenne at ein er nøydd til noko
- kjenne seg forplikta til å delta;
- kjenne seg forplikta til å invitere alle