forankre
forankra
verb
Opphav
frå tysk; av for- (2 og anker (1Tyding og bruk
- feste med anker (1, 1)
Døme
- forankre ein båt
- binde saman med bolt eller jernkonstruksjon
Døme
- forankre ein vegg
- i overført tyding: gje rotfeste (1;
Døme
- forankre avgjerder i folket;
- vere forankra i tradisjonen