Nynorskordboka
lempe 2
lempa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å lempaå lempe | lempar | lempa | har lempa | lemp!lempa!lempe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
lempa + substantiv | lempa + substantiv | den/det lempa + substantiv | lempa + substantiv | lempande |
Opphav
av lågtysk limpen ‘tilpasse’Tyding og bruk
Døme
- lempe seg etter tilhøva
Døme
- lempe på krava;
- lempe på restriksjonane
- flytte (noko tungt);
Døme
- lempe bagasjen inn i bilen;
- lempe kol