Artikkelside

Nynorskordboka

laurbær

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit laurbær	laurbæret	laurbær	laurbæra

Opphav

frå latin , av laur-, av laurus ‘laurbærtre’

Tyding og bruk

alltidgrønt prydtre med lêrvorne blad;
Laurus nobilis
blåsvart steinfrukt av laurbær (1)
laurbærkrans;
heider, ære (1, 2)

Faste uttrykk

kvile på laurbæra
ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar