Nynorskordboka
forsøple
forsøpla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsøplaå forsøple | forsøplar | forsøpla | har forsøpla | forsøpl!forsøpla!forsøple! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsøpla + substantiv | forsøpla + substantiv | den/det forsøpla + substantiv | forsøpla + substantiv | forsøplande |
Opphav
av for- (2 og søppelTyding og bruk
- ureine med avfallsprodukt og søppel;
Døme
- forsøple naturen
- i overført tyding: øydeleggje, spolere, forstyrre (2)
Døme
- dei forsøplar språket