Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

fastslå type;

substantiv hankjønn

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

kategori av individer, ting eller fenomener med felles kjennetegn eller egenskaper;
(typisk) representant for en slik kategori;
slag (2, art, variant
Eksempel
- forskjellige typer ost;
- skibindinger av den gamle typen
- - blodtype
  - ledertype
  - naturtype
  - setningstype
person som er en typisk representant for en gruppe
Eksempel
- han er typen på en framgangsrik forretningsmann;
- hun er ikke min type
- - ledertype
  - mennesketype
særegen og forenklet person (2) i litteratur, film eller lignende
Eksempel
- skape typer som folk kjenner seg igjen i
kar (1, 1), fyr (1 (med påfallende trekk)
Eksempel
- en skummel type;
- han var litt av en type;
- det stod noen typer og hang på gatehjørnet
mannlig kjæreste
Eksempel
- få seg type;
- typen hennes ble med på turen
i typografi: støpt eller utskåret bokstav eller annet tegn til å trykke på papir eller lignende;
trykt skrifttegn
Eksempel
- skifte typer i skrivemaskinen;
- overskriften står med fete typer