Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

trolig fra lavtysk; jamfør strekke (

skade ved å strekke for langt;
forstrekke (1
Eksempel
- jeg strakk en lårmuskel på treninga
særlig i militæret: irettesette

strekke seg
bli lengre;
tøye seg
tauet strakk seg under påkjenningen
strekke til
være nok;
være tilstrekkelig
pengene strekker ikke til;
kreftene strakk ikke til;
føle at en ikke har strukket til

verb

samme opprinnelse som strekke (

rette ut
Eksempel
- strekke beina;
- strekke laken;
- han strakte ut armene
spenne (2, 1), legge
Eksempel
- strekke telefonledninger;
- strekke kjølen til en båt

strekke seg
- gjøre seg lang
  strekke seg for å nå opp;
  han gjespet og strakte seg
- bre seg
  eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
- vare (4, 1)
  møtet strakte seg til bortimot midnatt
- være så imøtekommende som mulig
  vi strakte oss så langt vi kunne
strekke ut
- tøye ut, for eksempel etter trening
- om tid: vare lenge;
  trekke ut
  møtene strekker ofte ut
strekke våpen
kapitulere
sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti