Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

verb

norrønt springa

bevege seg raskt framover på føttene;
løpe (1)
Eksempel
- springe om kapp;
- springe etter noen;
- springe opp bakkene;
- han springer fra de andre
endre eller flytte seg raskt;
hoppe, sprette, fyke
Eksempel
- springe ut av bilen;
- springe over noe;
- prisene sprang i været;
- øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
- døra sprang opp
brukt som adjektiv: usammenhengende
Eksempel
- et springende foredrag
åpne seg, folde seg ut
Eksempel
- springe ut i full blomst
eksplodere, sprekke
Eksempel
- brua sprang i lufta;
- båten sprang lekk;
- et blodkar har sprunget

det springende punkt
kjernen i en sak;
det avgjørende
det springende punkt i saken er penger
la bomben springe
avsløre en sensasjonell nyhet
hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
springe fram
stikke ut;
vise seg
hvitveisen springer fram om våren
springe i lufta
eksplodere
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene;
språket i romanen springer oss i øynene
springe skoene av seg
skynde seg
springe ut av
ha sitt grunnlag i
mye av kriminaliteten springer ut av nød