Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

slyngel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘person som driver uvirksom omkring’; beslektet med slynge (

Betydning og bruk

rampete person som gjør ugagn;

Fant du ordet du lette etter?