Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

i antikken: kriger til hest
i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
person som går i brodden eller kjemper for noe
Eksempel
- ridder for en god sak
høvisk, beleven person;
kavaler (1)
person som har fått ordenstegn
Eksempel
- være ridder av St. Olavs orden
grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

slå til ridder
oppta i ridderstanden

fadder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk (ge)vadder(e); fra latin compater ‘(åndelig) medfar’

Betydning og bruk

person som er vitne ved dåp;
dåpsvitne
Eksempel
- han er fadder til fire barn;
- foreldre og faddere
person som hjelper en som er yngre eller mer uerfaren, i en startfase
Eksempel
- førsteklassingene har en fadder i 6. klasse som tar seg av dem;
- fabrikken har en fadder som følger opp driften så å si daglig i startfasen;
- de nye studentene får tildelt en fadder

Faste uttrykk

stå fadder for
- være fadder ved dåpen
  jeg stod fadder for nevøen min
- være med på å bringe fram
  hun stod fadder for den nye loven

Fant du ordet du lette etter?