renessanse
substantiv hankjønn
Uttale
renesanˊse; renesanˊgseOpphav
fra fransk; av latin renasci ‘gjenfødes’Betydning og bruk
- periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for antikkens kultur, filosofi og kunst
- stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;
- i overført betydning: ny oppblomstring
Eksempel
- gammeldansen har fått en renessanse