Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (

Fant du ordet du lette etter?