Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

mora

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opphold, utsettelse’, av morari ‘drøye, stanse’

Betydning og bruk

i jus: forsinkelse med eller unnlatelse av å oppfylle bestemmelser i en kontrakt til rett tid;

jamfør morarente

Fann du ordet du leita etter?