misteltein
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt mistilteinn, førsteleddet beslektet med tysk Mist ‘gjødsel’, trolig fordi planten ble regnet for en sykelig utvekst eller et ekskrement på vertsplanten; etterleddet samme opprinnelse som tein (1Betydning og bruk
liten vintergrønn busk som snylter på løvtrær;
Viscum album
Eksempel
- mistelteinen er fredet i Norge