kork
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’Betydning og bruk
- ytre del av bark på trær
- kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
Eksempel
- sette korken i en flaske;
- vri om korken på flaska
- som etterledd i ord som
- patentkork
- sjampanjekork
- skrukork
- opphoping som sperrer eller hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken;som etterledd i ord som trafikkork
Eksempel
- en kork i trafikken;
- det ble full kork ved utgangsdøra
Faste uttrykk
- lukte på korkensmake alkohol