Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt hundr

husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver;
Canis familiaris
Eksempel
- en bjeffende hund;
- gå tur med hunden;
- hunder med rolig gemytt;
- hundene gjødde av full hals;
- bli fradømt retten til å holde hund
- - buhund
  - elghund
  - fuglehund
  - politihund
  - trekkhund
brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
Eksempel
- din feige hund!
brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (2
Eksempel
- fy hunden for et vær!
- hunden ta det!
brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en hund (1)
Eksempel
- Store hund;
- Lille hund

der ligger hunden begravet
dette er den egentlige grunnen;
dette er forklaringen
en hund etter
svært lysten på;
gal etter
være en hund etter sigaretter;
han var en hund etter å reise
en vittig hund
en vittig, morsom person
gale hunder får revet skinn
den som er uvøren, får svi for det
gå i hundene
gå til grunne, forkomme
ikke skue hunden på hårene
ikke dømme noen etter det ytre
røde hunder
barnesykdom med rødt utslett;
Rubella
som en hund
brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
være lydig som en hund;
jeg angrer som en hund;
han frøs som en hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
de levde som hund og katt