Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Bokmålsordboka
Bokmålsordboka
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
2 treff
.
Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
finitt
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
finitt
(
2
II)
Betydning og bruk
finitt
(
2
II)
verbalform
Artikkelside
finitt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
,
perfektum partisipp
av
finire
‘ende, avgrense’
;
beslektet
med
finis
Betydning og bruk
begrenset
,
endelig
(1)
;
til forskjell fra
infinitt
(
2
II
, 1)
Eksempel
en finitt mengde
om verbalform: som kan stå alene som verbal i en setning
;
til forskjell fra
infinitt
(
2
II
, 2)
Eksempel
presens, preteritum og imperativ er finitte former
Artikkelside
Fann du ordet du leita etter?
Ja
Nei