vange
substantiv hankjønn
Opphav
fra tysk; samme opprinnelse som norrønt vangi ‘kinn’Betydning og bruk
- sidestykke i trapp eller stige, som trinnene er festet i
- sidestykke i peis
- langsgående bærebjelke i bilunderstell
- hver av de to parallelle føringene på en dreiebenk, høvelmaskin eller lignende