Bokmålsordboka
brygge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en brygge | bryggen | brygger | bryggene |
hunkjønn | ei/en brygge | brygga |
Opphav
norrønt bryggja; beslektet med bruBetydning og bruk
- kai av treverk;
Eksempel
- hus ved sjøen med brygge;
- da de kom ned på brygga, lå ferja der
- sjøhus (med brygge (1, 1) som det står på)
Eksempel
- bryggene i Trondheim