Bokmålsordboka
utstikker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utstikker | utstikkeren | utstikkere | utstikkerne |
Betydning og bruk
- brygge som stikker så langt ut at fartøyer kan legge til på begge sider
- redskap til å stikke ut eller forme med