Bokmålsordboka
sleske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sleske | slesker | sleska | har sleska | slesk! |
| slesket | har slesket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sleska + substantiv | sleska + substantiv | den/det sleska + substantiv | sleska + substantiv | sleskende |
| slesket + substantiv | slesket + substantiv | den/det sleskede + substantiv | sleskede + substantiv | |
| den/det sleskete + substantiv | sleskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
opptre sleskt, smiske