Bokmålsordboka
kujonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kujonere | kujonerer | kujonerte | har kujonert | kujoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kujonert + substantiv | kujonert + substantiv | den/det kujonerte + substantiv | kujonerte + substantiv | kujonerende |
Betydning og bruk
Eksempel
- ikke la seg kujonere