Bokmålsordboka
forurense
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forurense | forurenser | forurensa | har forurensa | forurens! |
| forurenset | har forurenset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forurensa + substantiv | forurensa + substantiv | den/det forurensa + substantiv | forurensa + substantiv | forurensende |
| forurenset + substantiv | forurenset + substantiv | den/det forurensede + substantiv | forurensede + substantiv | |
| den/det forurensete + substantiv | forurensete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
- i overført betydning: gjøre utrivelig;
Eksempel
- han forurenset atmosfæren med sitt vulgære snakk;
- nattestillheten ble forurenset av støyende musikk