Bokmålsordboka
forskrive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forskrive | forskriver | forskreivforskrev | har forskrevet | forskriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forskreven + substantivforskrevet + substantiv | forskrevet + substantiv | den/det forskrevne + substantiv | forskrevne + substantiv | forskrivende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
- bestille skriftlig
Eksempel
- forskrive medisiner
- love bort;
Eksempel
- forskrive seg til djevelen