Bokmålsordboka
forpakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forpakte | forpakter | forpakta | har forpakta | forpakt! |
| forpaktet | har forpaktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forpakta + substantiv | forpakta + substantiv | den/det forpakta + substantiv | forpakta + substantiv | forpaktende |
| forpaktet + substantiv | forpaktet + substantiv | den/det forpaktede + substantiv | forpaktede + substantiv | |
| den/det forpaktete + substantiv | forpaktete + substantiv | |||