Bokmålsordboka
påtalebegjæring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påtalebegjæring | påtalebegjæringen | påtalebegjæringer | påtalebegjæringene |
| hunkjønn | ei/en påtalebegjæring | påtalebegjæringa | ||
Betydning og bruk
begjæring eller krav fra den fornærmede om å reise straffesak for en straffbar handling