Bokmålsordboka
begjæring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en begjæring | begjæringen | begjæringer | begjæringene |
| hunkjønn | ei/en begjæring | begjæringa | ||
Uttale
bejæˊringBetydning og bruk
det å begjære (2);
Eksempel
- begjæring om at straffesaken skal gjenopptas;
- begjæring om tvangssalg