Enkelt søk |

2 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vanke

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt vakka ‘reke, drive omkring’

Betydning og bruk

  1. ha sin gang;
    stadig komme innom et sted;
    ferdes
    Eksempel
    • jeg vanket mye på kafeer;
    • de vanker i et kunstnermiljø;
    • han har vanket her i huset i årevis;
    • de vanker sammen
  2. være å få;
    bli å få
    Eksempel
    • det vanket brus og boller;
    • det vanker juling

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vanke

vanka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; same opphav som norrønt vakka ‘reke, drive ikring’

Tyding og bruk

  1. fare ikring;
    stadig kome innom ein stad;
    ferdast
    Døme
    • eg vanka mykje på kafear;
    • dei vankar i kunstnarmiljø;
    • ho vanka her i huset i ungdomen;
    • vi vanka saman i årevis
  2. vere å få;
    bli å få
    Døme
    • det vanka god mat og drikke;
    • det vankar godord

Fant du ordet du lette etter?